Ingerid finner gamle og delvis ubrukte treting – drivved biter, gamle dører, vaskebrett, brødspader etc. som hun maler sine bilder på. Hun liker den slitte patinaen på objektene og henter ideer til motiv og dekor direkte fra det hun har funnet. Motivene er ofte dekorative fabler som sprer seg fritt ut over flaten i flere plan.

Helhetsvirkningen er ofte ornamental, men gjennomført på en slik måte at de skikkelser, dyr, planter og vekster som inngår i komposisjonene gjerne får en surrealistisk undertone.

Hun arbeider med et additivt system av sidestilte elementer, som oftest resulterer i en fri fortelling, en forunderlig blanding av symboler, figurer og naturelementer der det ligger både humor, selvironi og en stor porsjon dekorativ skjønnhet.