Trelasthandelen på slutten av 1500 og begynnelsen av 1600-tallet var det som skapte ladestedet Åsgårdstrand.

Hollandske skuter anløp steder langs kysten vår der det var trelast å finne. Løvøysund, Steinbrygga, Markebo og Åsgårdstrand var utførselshavnene i vår nærhet. Gårdene Åsgården, Stang, Spettås og Vestmannrød for å nevne noen, solgte trelast til hollandske skippere. Det ble til slutt en kamp mellom Tønsberg by og bøndene i Borre og Slagen om enerett på utførsel. For å få tillatelse til å selge tømmer måtte bøndene ta borgerskap i Tønsberg.

Bedre ble det ikke for Åsgårdstrand da Holmestrand som ladested under Tønsberg tolldistrikt ble egen tollstasjon i 1638. Åsgårdstrand ble da igjen en tollplass underliggende Holmestrand. Først i 1752 fikk ladestedet Åsgårdstrand egne privilegier til å drive handel med varer. Med dette privilegium ble Åsgårdstrands rettigheter som ladested uttrykkelig sikret. Dette førte til en oppblomstring for stedet innen handel og sjøfart. Trelasthandelen ble fra nå av mer og mer overtatt av kjøpmenn som flyttet hit og skapte et frittstående kjøpmannsmiljø. Flere av de drev og egen rederivirksomhet, sjøfarten ble derfor hovednæringen for Åsgårdstrand opp mot siste halvpart av 1800-tallet. Men med dampskipene forsvant imidlertid skutene og rederivirksomheten fra stedet.
Først ved formannskapsloven av 1837 ble Åsgårdstrand opprettet som egen kommune. Som første ordfører ble valgt kjøpmann og skipsreder Anders Riddervold.

Rundt 1860 begynte passasjerbåtene mellom Kristiania og Vestfoldbyene å anløpe Åsgårdstrand og dette fikk en avgjørende betydning for stedets utvikling som ferie- og badested. Dette ble etter hvert en dominerende næring for stedet.
Åsgårdstrand ble kjent som sentrum for kunstnere og siden 1880-årene har en rekke kunstnere søkt til Åsgårdstrand, blant dem verdensnavn som Edvard Munch, Christian Krohg og Hans Heyerdahl. Dette er fordi det er et unikt lys på stedet. Kunstnere dro enten til Skagen eller Åsgårdstrand for å kunne male dette spesielle lyset.
Flere prominente gjester fra hovedstaden og andre velbemidlede valfartet også til et av de fire hotellene i den idylliske sommerbyen hver sommer. Både dronning Wilhelmine, med sin datter prinsesse Juliane og den verdenskjente italienske baritonsangeren Formichi har besøkt stedet. Sommergjester er fortsatt med på å prege byen.
1. januar 1965 ble Åsgårdstrand og Borre kommuner, samt en del av Sem (126 innbyggere fra Stangs grunn) slått sammen til Borre kommune. Åsgårdstrand hadde ved sammenslåingen 488 innbyggere og var Norges minste kommune på den tiden. 1. januar 1988 ble Borre og Horten kommuner slått sammen til en kommune med navnet Borre. 1. juni 2002, etter folkeavstemning og regjeringsgodkjennelse, ble kommunens navn endret til Horten kommune.14. desember 2009 vedtok kommunestyret i Horten å gi Åsgårdstrand bystatus, en endring som trådte i kraft 1. januar 2010.
Åsgårdstrand ligger ved Oslofjorden, omtrent ti kilometer sør for Horten sentrum og like langt nord for Tønsberg. Tettstedet Åsgårdstrand har ca. 3.500 innbyggere per 1. januar 2010, og strekker seg delvis inn i nabokommunen Tønsberg. Åsgårdstrand ble i 2007 klassifisert som turistby da antallet tilreisende og besøkende er meget høyt i forhold til bofaste. Dette medfører at samtlige butikker i den gamle bydelen, om ønskelig, kan holde søndagsåpent. I småbyidyllen finner du gallerier og utsalg for kunsthåndverkere. Her finnes hotell, bakeriutsalg og kaféer med nybakte «Krabbelurer», kolonial, bank og pub. På Paletten kjøpesenter er det dagligvarer, post, minibank og mange småbutikker, i tillegg til en Statoil bensinstasjon. Åsgårdstrand har barneskole, eldresenter og flere barnehager og barneparker.

Tekst: Aasgaardstrand og omegn historielag